Fremmedfølelse

Fremmedfølelse er i grunn et ganske rart ord, og hva er det egentlig? Det første som kom opp da jeg søkte på ordet «fremmedfølelse» var et intervju på nettstedet helsenytt.no. Selv tenker jeg at «fremmedfølelse» er at man ikke føler seg tilpass. Diktet «jeg ser» av Sigbjørn Obstfelder er det mest kjente diktet som omhandler fremmedfølelse, og blir også nevnt i denne artikkelen. I dagens samfunn er det veldig viktig for mennesker å passe inn, og enkelte mennesker føler at de ikke gjør det. De blir med en gang sett på som «uvanlige», og dermed fremmede. I artikkelen står det blant annet litt om hva fremmedfølelse er, hva årsakene kan være, hva fremmedfølelse kan føre til og hvordan man blir kvitt den. Min personlig mening er at alle av og til føler en fremmedfølelse. Det er ikke alltid like lett å passe inn, og det er ikke alltid man vil det heller.

Ibsen meg her og Ibsen meg der..

I dag startet vi denne ukes norskdag med en dokumentar om Ibsen. Kanskje ikke verdens mest spennende film, men en lærerik og informativ film om Ibsens liv. Her kommer en liten oppsummering..

Henrik Ibsen (1828-1906)

Ibsen skrev sine verk over en periode på 50 år. På disse 50 årene kan man tydelig merke utviklingen fra idealistisk tro til resignasjon. Et meget kjent verk, og Ibsens første suksess var, Brand (1866). Ibsen var en av de første dikterne som turde og stå fram og virkelig skildre moderniteten. Ibsen ble dermed kjent som det «moderne dramaets far.»
Ibsen var opptatt av kvinners posisjon i samfunnet, og deres selvstendighet. I et dukkehjem skildrer Ibsen dette ved motsetningene mellom liberalismens frihetsideal og det borgerlige samfunnets undertrykkelse av kvinner. I «Et dukkehjem» kommer modernismens tanker klart frem. For og lese mer om modernismen, trykk her.

Henrik Ibsens forfatterskap

I løpet av forfatterskapet til Ibsen utga han 26 dramaer og en diktsamling. Som nevnt før viser forfatterskapet en tydelig utvikling fra idealistisk tro til resignasjon (Spenn s. 35). Du kan lese sammendrag av Ibsens mest kjente verk ved å trykke her, og for å se en fullstendig verkoversikt kan du trykke her!

Ibsens dramatiske verk deles gjerne opp i fire deler:

1. Nasjonal- romantiske og historiske dramaer

   - Catilina (1850) og Kongs- emnerne (1863)

2. Ide-dramaene

   - Kjærlighedens komedie (1862), Brand (1866), Peer Gynt (1967), keiser og Galilæer (1973)

3. De realistiske samtidsdramaene

   Samfundets støtter (1877), Et dukkehjem (1879), Gengangere (1881) og En folkefiende (1882)

4. Psykologiske og symbolske dramaer

   - Vilanden (1884), Rosmersholm (1886), Fruen fra havet (1888), Hedda Gabler (1890), Bygmester Solness (1892), Lille Eyolf (1894), John Gabriel Borkman (1896) og Når vi døde vågner (1899)

Den retrospektive metoden er mye brukt i skuespill/drama. Retrospektiv betyr tilbakeskuende. Den retrospektive metode går derfor ut på at man gjennom replikkene lærer aktørene å kjenne og vi får vite hva som har skjedd før handlingen begynner.

Love hurts..

Jeg valgte å lese «Vond dag» av Arne Garborg. Språket i teksten var ganske vanskelig å forstå, men det hjalp med den lille ordlisten nederst på siden. Det var en typisk historie om en jente som får hjerte sitt knust på grunn av at mannen hun elsker vil ha en annen. Det er enderim i teksten, noe som gjør den morsom å lese. I eksempelet under, rimer veng på seng, mens tåre rimer på såre.




«Som fuglen, såra under varme veng
så blodet tippar lik den heite tåre,
ho dreg seg sjuk og skjelvande i seng
og vrid seg natti lang i gråten såre.»

I det moderne gjennombruddet sto realisme sentralt. Realismen som skrivemåte gikk ut på at forfatterne ønsket å vise frem verden slik den faktisk var, og dermed gjøre teksten virkelighetsnær. Kjærlighetssorg og svik er noe mange opplever, og teksten passer derfor godt inn i den realistiske skrivemåten. Kjærlighet kan være noe av det beste som finnes, men også noe av det vondeste. Hvis ikke den du elsker, elsker deg tilbake er det ingen ting å få gjort... Hvem har ikke hatt en vond dag eller to?

Kampen for tilværelsen

Oppgave 2

Charles Darwin (1809-1882)

Darwins betydning for historien:

Darwin har hatt stor betydning for historien. Evolusjonslæren hans gjorde det mulig med vitenskapelige forklaringer på dyrs og planters tilpasninger og deres mangfold.

Individuell variabilitet:

Darwin hevdet at det var stor individuell variabilitet blant de organiske skapningene i naturen. Med dette mente han at selv innenfor en art kunne mange egenskaper osv. Variere.

Naturlig utvalg/ naturlig seleksjon:

Darwins hovedhypotese hevdet at de individene som utviste størst ferdigheter i å skaffe seg føde, ville overleve og etterlate seg mye avkom. De svakeste ville etterhvert dø. En konsekvens av dette «naturlige tilvalget var at nye arter kunne oppstå.

Kampen for tilværelsen:

I kampen for tilværelsen hevdet Darwin at de artene med flest fordeler og de som var best tilpasset miljøet ville ha størst sjanse til å overleve og formere seg. Kampen for tilværelsen var drivkraften i naturen.

Vitenskap:

Darwin har vært til stor inspirasjonskilde og etterlatt seg en viktig vitenskapelig arv. Det er ikke uten grunn at han er en av de mest berømte naturvitenskapsmennene gjennom alle tider. Grunnen til at darwinismen fikk så stor betydning for vitenskapen var fordi mange andre forskere støttet han.

Litteratur:

Dikterne i Norge var blant de fremste talsmennene for darwinismen.

Det moderne prosjektet:

Evolusjonsteorien var et viktig bidrag til det moderne prosjektet for etter Darwin var det nemlig slutt på at kirken hadde noe å si om naturvitenskap. Kirken mistet mye av makten den hadde hatt i mange hundre år etter at Darwin utdaterte skapelsesberetningen i Bibelen.

Kilder: Spenn side 22 og 296-298 og pekerne under overskriftene

I accept this nomination!

Obamas akseptasjonstale

Trykk her for å se oppgaven

Trykk her for å se talen

Oppgave 4

a og b) Barack Obama åpner talen sin ved å henvende seg til tilhørerne og det amerikanske folket. Først nevner han to navn han spesielt vil takke. Det er Sherman Dean og Dick Durban. Deretter henvender han seg til medborgerne i USA.
Han bruker etos ved at han får med det amerikanske folket. Dette gjør han ved å vise at det er de han snakker til, og at det er de som er grunnen for at han er der. Etos sammen med patos og logos gjør at han virker overbevisende. Han åpner nokså sterkt, og han har en stemme som er veldig troverdig og lett å høre på.

c) Han tar mye pauser for å få med folket. Han venter på total stillhet så alle hører han. Når han har noe viktig å si tar han pause før han sier det. Noe som fører til at folket blir spente på hva han har å si. Han snakker svært langsomt, og har en kraftig lederstemme.

d) Slagordet til Obama er "change", han mener USA er bedre enn det har vært de siste åtte årene, og at de har et stort potensiale. USA trenger bare riktig leder. Han sier også «enough,» ved det mener han at nå er det nok ved måten USA har blitt styrt. Han sier de trenger en ny vei og gå altså «Change.»

e) Han bruker «Indignatio» (framkalling av harme hos publikum, brukt for å svekke motpartens sak) for å svekke sin motstander. Som f.eks da han sa at USA er bedre enn de har vært under den siste presidenten. USA har et potensial han kan jobbe videre med, for å skape det bedre for alle typer folk. Han tråkker ned på Bush og hans avgjørelser. Stemmer man på McCain går man i samme felle mener Obama. Han sier også at McCain kaller amerikanerne «winers,» men Obama mener de er et folk fullt av styrke og troverdighet. Han bruker «Kheria» (kort anekdote fortalt i den hensikt å vise til en moral. Som regel en treffende replikk), ved at han sier noe McCain mener og sier at det er feil måte å håndtere saken på.

Tilbake til 1800- tallet!

Jeg fikk i oppgave å være Knud Knudsen tilhenger under språkdebatten. Knud Knudsen ville omforme det danske skriftspråket på basis av de «Dannendes» tale, altså «bybeboerne». På denne måten ville han bli en målreiser, i stedet for en målbøter som Ivar Aasen. Knudsen sa «Gradvishetens vej» mot Bråhastens vej». Med dette mente han at det var viktig med en langsom og gravis endring av skriftspråket. Knudsen var pedagog og ville fornorske dansken slik at det ville bli lettere for elevene. Han mente det var svært unaturlig for elevene å snakke dansk, mens de skulle skrive helt annerledes. På denne måten ville elevene lære seg rettskrivning på ¼ av tiden. Han var for det ortofone prinsippet, noe jeg også er. Hvorfor skrive noe annet enn det en sier?

Knudsen hadde mange bra poeng jeg er enig i. For det første at man skulle begynne å skrive og snakke likt. For det andre at det skulle være en langsom og gradvis endring av skriftspråket. Ellers ville det blitt veldig vanskelig for menneskene å lære og skrive.




Jeg syntes det er interessant å skulle delta i en debatt fordi det er annerledes fra det vi pleier å gjøre. I tillegg tror jeg dette kan bli en lærerik debatt fordi vi får høre de forskjellige synspunktene i stedet for å bare lese om dem.

Særemne

Der ja! Læreren nevnte særemne nok en gang. Siste norskdag før sommerferien fikk vi høre litt om særemnet vi skulle ha i tredje klasse. Ingen i klassen fulgte særlig godt med. Alle ville mye heller ha ferie. Jeg hadde nesten klart å glemme det før læreren nevnte det igjen nå. Mine eldre søsken har i lang tid kommet med skrekk historier om hvor lang tid de brukte på særemne og sikkert overdrevet det til tusen. Som alt annet! På google kommer det opp 41 500 treff når man søker på "særemne". Dette sier litt om hvor kjent denne oppgaven er, og nå er det altså min tur..

Jeg tror jeg kommer til å velge oppgaven der man skal sammenligne tre bøker i ett forfatterskap, så jeg håper jeg finner noen bøker som interesserer meg. Helt ærlig tror jeg faktisk denne type omfattende oppgave kan bli både morsom og krevende.